Møt Roy Ivar!

Roy Ivar (24) tok sjansen på et år på folkehøyskole og dro hjem mer selvstendig, med et bredere smil og med masse praktisk erfaring.

– Jeg var veldig usikker før jeg begynte.

Roy Ivar Torp-Bjørnsen fra Fosser forteller om oppstarten på Fredrikstad Folkehøyskole.

– Å gjøre noe helt nytt er jo spennende for alle. Og etter jeg ble vant til nye rutiner ble hverdagene enkle å forholde seg til. Dagene med klassen var varierte, og vi nok fritid.

Roy Ivar tenker litt.

– Jeg lærte virkelig mye. Det viktigste var å finne ut hva jeg faktisk likte å gjøre. Det kunne være å gå korte turer, spille UNO med vennene mine, å synge og å lage mat. Jeg vil også si at jeg lærte hvor mye enklere det er å leve når du har fokus på gode rutiner i hverdagen.

Linjelærer Kristian Normann Svendsen forteller om hva skolen gjør for å tilpasse og tilrettelegge skoleåret for elever med ekstra behov.

– Når elev eller foreldre søker om plass på botreningslinja gjør vi en grundig jobb for å bli kjent med søkeren. Vi legger til rette for et fysisk møte slik at de får sett skolen og får visualisert hvordan internatrom, klasserom og oppholdsrom ser ut. Vi går gjennom hvordan et år kan se ut og hvordan strukturen på en uke ser ut.

Roy Ivar er på autismespekteret og ønsket å gå på folkehøyskole for å bli mer selvstendig og utvikle seg innenfor trygge og tydelige rammer.

– Jeg nådde målet mitt med glans!

Han forteller stolt.

⁃ Jeg vil påstå at takket være året i Fredrikstad klarer jeg meg veldig bra. Det går kjempebra med meg i dag. Jeg bor i egen leilighet 5 minutter med buss fra foreldrene mine og har kort vei til kafeen der jeg har varig tilrettelagt arbeid. Jeg lærte mye om å lage mat på valgfagene på skolen, og nå klarer jeg jobben som kjøkkenhjelp veldig godt.

Roy Ivar viste seg å være typen som ikke lar mulighetene gå fra seg. Enten være seg som quizdeltager på fredagsquiz eller å stille seg på scenen på noen av kulturkveldene med åpen scene.

⁃ Et av mine sterkeste minner, og kanskje den største utfordringen, var å øve til å fremføre en sang sammen med en annen person. Vilt forskjellige personer, men med samme mål; å fortelle en musikalsk historie sammen. Det kommer jeg aldri til å glemme!

– Vi-fellesskapet er viktig for oss, sier lærer Kristian. – I praksis vil det si at vi har en del undervisning på tvers av linjene. Dette har positiv virkning begge veier, og vi får tilbakemelding fra elevene om at elevene fra botreningslinja og elevene fra de andre elevene fungerer godt sammen. Flere uttrykker at fellesskapet gjør at de kan senke skuldrene.

Roy Ivar avslutter med en oppfordring.

– Til alle som vurderer folkehøyskole, spesielt de neurodiverse; det at det heter folkehøyskole kan høres litt kjedelig ut. Men: selv om det er «skole,» er det ingen som spør deg om å sitte ned og studere. Den eneste «hjemmeleksen» er at du holder deg og rommet ditt rent og pent.

Enkelt og greit.